Plenen vår – som det meste annet på tomta – er uregelmessig i formen så det er vanskelig å si hvor stor den er. Planleggingsentusiastene, de som mener at man ikke bør sette en stikling i jorda uten å ha en overordnet plan for hagen, sier at det første man må gjøre er å måle opp tomta nøyaktig. Vel, jeg har prøvd mange ganger og ikke klart det. Mitt beste estimat er at plenen er knappe 40 meter lang og kanskje 4,5 meter bred på det smaleste og 10-12 meter på det bredeste. Det er uansett mye plen, og det er poenget her.

Vi kunne ingenting om hage og jeg visste ikke at dette med plen var et diskusjonstema i mange familier, men i følge diverse internettsider for hagegale er det visstnok det. Stridsspørsmålet er: Hvor mye av plenen kan avsettes til blomsterbed? Og det ultimate spørsmålet er selvsagt: Trenger vi plen, egentlig? De av oss som gjerne vil ha blomster og busker i stedet, kan argumentere med at plen er noe av det mest arbeidskrevende som finnes, fordi det er det jo.

Her i huset er det altså Eric som er plenforkjemperen og jeg som vil ha blomster, busker og trær (og “rom i hagen” selv om jeg ikke helt kan se for meg rominndelingen ennå). På den annen side: Det å ha en plen som strekker seg over nesten førti meter gir unektelig en følelse av at tomta er stor.

Eric er Plensjef og han har jobbet mye med plenen, spesielt for å bli kvitt groblad og løvetann. Han nekter å gjødsle, men sverger til kalking. (Et annet diskusjonstema). Det er også stort sett han som klipper plenen (jeg klarer ikke starte gressklipperen).

19. juli 2016: Bare ett skritt til bakover nå… Marianne står klar med kamera i tilfelle Eric detter i dammen. Eric klipper gresset i lillebakken opp mot Lakunen. Det er mange høydeforskjeller på denne tomta. Til venstre, litt av Leirehaugen. (Eric sier han er litt flau over hvor hvite bena hans er, og at han hadde vært enda flauere om ikke bildet hadde blitt redigert for highligths).

Planter/busker i plenen

I utgangspunktet tillater ikke Plensjefen busker i plenen som man må klippe rundt, men han gjør unntak. Vi har mye villbringebær på tomta, de stortrives spesielt der det skrint med jord. I en utkant av plenen står buskaset nedenunder. Denne produserte store mengder bær i 2016. Året etter produserte den ikke halvparten en gang, enda da var den stelt for. Enten var 2017 rett og slett et dårlig år (kald vår), eller så må jeg slutte å degge for bringebærbuskene.

19. juli 2016: Viltvoksende bringebær. Bildet viser også en del av plassen bak bringebærene som vi kaller Anneksplassen utfra tanken om at hvis vi noengang får lyst til – og lov til – å sette opp et anneks vil det havne her. Dette var en stund også påtenkt som kjøkkenhage – i opphøyde bed selvsagt, her finnes nesten ikke jord. I skrivende stund (februar 2019) har vi ingen konkrete planer for dette området. Alt det visne sivet til høyre i bildet kommer fra bekken.
18. juli 2016: Samme dag som mamma brakte tre stiklinger av piletrær, fikk vi også tre bærbusker i presang. Mamma hjelper meg å plante dem.
19. juli 2016: Per, Pål og Espen (= 2 x solbær, 1 x rips). Det er vanskelig å ta bilder av grønne busker mot grønn bakgrunn.  Trærne bak er hassel, og vi har mange slike på tomta. Vi hadde en del kart av hasselnøtter i 2016 som jeg gikk og kikket på – er de modne snart? Vi gledet oss til å høste nøtter på egen tomt, men Nøtteliten kom oss i forkjøpet, gitt! I 2017 hadde disse lite nøtter så Nøtteliten måtte finne maten sin andre steder. Jeg lener mot å tro at 2017 var et dårlig år.
19. juli 2016: Espen, Pål og Per skuer utover Tyrifjorden. Vi la barkestykker rundt buskene, som jeg hadde plukket av stubber på tomta. Dessverre la åkersneglene sin elsk på disse, og jeg byttet dem etterhvert ut med oppsmuldret kjøpebark.

Plantekjøpbonanza 18. august inkluderte noen prydbusker som etter tillatelse fra Plensjefen ble satt ned i plenen.

21. august 2016: Planting av Snøballbusk/Villkrossved: Viburnum Opulus “Pohjan Neito E”. Denne ble satt ned på hjørnet nedenfor Staudebedet. Akkurat her viste det seg å være bare sand under gressplenen, så jeg måtte grave et veldig stort hull for å finne jord og også for å komme unna en uangripelig stor stein som lå nede i bakken. Busken ble satt ned med god dybde, god jord, hestegjødsel, papp, sand på toppen (fordi det lå så mye sand akkurat her) og proper vanning hele veien og så ut til og trives meget bra. Den overlevde til og med at Eric på et senere tidspunkt kjørte på den med gressklipper så den nærmest ble delt i to. (Han surret den godt sammen, og den klarte seg uten å felle et blad).
28. august 2016: Viburnum får ofte fine farger om høsten, men den har aldri siden blitt så rød som den første høsten. Jeg vet ikke hvorfor. Rundt denne ligger selvsagt mye skrot, stammer, sandhaug, stor stein, verdens største groblad… Slik er tomta vår i 2016 og den vil være sånn i mange år fremover. Vi temmer noen få kvadratmetre om gangen.

Jeg liker busker med mørke blader, så da jeg fant en rødbladet blærespirea til halv pris måtte jeg selvsagt kjøpe den. Spørsmålet var – hvor sette den? Etter noe trasking rundt på tomta endte det med at den fikk sitt eget bed hvor den skal markere en fremtidig sti opp mot Staudebedet og annekset (et godt eksempel på at hagen blir til mens man går).

22. august 2016: Physocarpus opulifolius “Diablo” (evt. “Diabolo”). Denne ble satt ned der plenen skråner opp mot annekset. Planen var egentlig å skaffe seg to eller tre slike, som samlet ville danne en liten hekk, men året etter fikk denne følge av en annen type blærespirea vi fikk i presang, så da blir det blandingsfarger. Her var det forresten også en del leirejord (hvorav noe ble flyttet til fremtidige bekkebed). Jeg begynner etterhvert å innse at leirejord er standarden i lavlandet.
22. august 2016: Så her har jeg en vag plan om at det en gang vil gå en sti opp til Staudebedet og annekset som markeres av blærespirea til venstre – til høyre kommer det såkalte Surjordsbedet smått om senn. Jeg må forøvrig si at jeg har de største valgets kvaler når det gjelder underlaget på gangstiene i hagen.

Når jeg skaffer meg større busker og planter (egentlig når jeg skaffer meg alle typer planter) prøver jeg å lære meg litt om dem. Blærespirea skal visstnok beskjæres jevnlig, gjerne årlig.

Jeg lider av beskjæringsangst. Bl.a. fordi internett (som vanlig) ikke kan bli enig med seg selv: Noen insisterer på å beskjære om våren, andre om høsten og så er det selvsagt forkjempere for å beskjære midt på sommeren. (Og ja, jeg vet dette kan variere fra busk til busk, men det gjør det jo ikke noe enklere). Eric liker å påpeke at om internett er veldig uenig med seg selv så kan det være fordi det ikke er så farlig, Jeg skal uansett prøve meg på beskjæring av denne.

Kanting

Jeg bestemte meg for at det så rotete ut, pluss at det var upraktisk, å ha gress helt opptil hytteveggen og fikk det for meg at jeg skulle teste ut kanting av hytta (Det er godt mulig at dette var ren prokrastinering for å slippe å grave. Jeg hadde nå begynt på Surjordsbedet – altså grave ut Leirehaugen – og det var en tung jobb, mye tyngre enn Staudebedet).

Det beste stedet å teste ut kanting av hytta var på nordsida (altså det som senere ble Skyggepletten).

21. sept 2016: Fjernet gress og ugress nærmest hytta og la ned de flateste steinene fra utgraving jeg kunne finne. I utgangspunktet er det en god ide å resirkulere stein fra tomta, men de består altså ikke gressklippertesten. De er for lette.
30. sept 2016: Mot slutten av september fant jeg noe kantstein som skulle gis bort på Finn.no. Disse skal tåle bilkjøring og dermed hvilken som helst gressklipper. Så kanskje slike er det vi bør gå for? Men så er det sånn at vi bare har vanlig sand (som maur visstnok elsker) så skal vi kante bør vi ha settesand, som typisk leveres i 1000 kilos sekker. Vi må tenke…. Det ble ingen fortsettelse på kantingen før i 2018.
19. juli 2016: Og til sist – et bilde av moskuskattost. Disse har vi viltvoksende flere steder i Leirehaugen og i utkanten av plenen, mye rosa – noe hvit. Vi har blitt glade i disse, de står også lenge i vase. De har visstnok pælerot og er derfor ikke så lette å flytte på. Vi har derfor samlet frø og begynt å lage småplanter.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s