Det ble noen utflukter i år også, men mindre turgåing enn i fjor (vi er slike ankelsvake mennesker….)

Utflukt til Vestfold med mor

Jeg har nevnt i et tidligere innlegg at mamma og jeg besøkte Staudegården og Vegge Gård og Gartneri i Vestfold – jeg tror jeg kom hjem med 15 planter. Det er mye morsommere å besøke hagesentere som ikke tilhører kjeder. Staudegården er en privathage/besøkshage, men de selger også en del stauder.

4. juli: Staudegården: Store deler av tomta er bratt skråning og mye stein – velkjent! Og det er utrolig hva de har fått ut av dette. De har også mange vårblomstrende stauder (jeg har sett bilder). Neste år skal vi besøke stedet under vårblomstringen. Mamma troner øverst ved husveggen.

Så da er ambisjonsnivået på plass. Skråningen vår skal bli så fin at vi kan konkurrere med Staudegården.

Rundtur i Hole

Vi hadde en “latedag” etter flere dager med tung graving hvor vi dro på kjøretur Røyse rundt.

Bildet et lånt fra internett

Vi stoppet blant annet ved Bønsnes kirke, en av to gjenværende steinkirker i Hole fra middelalderen. Olav Haraldsson/den Hellige skal ha vokst opp nær denne kirken – senere chillet han en del på Stein gård. (Hole kommune huser en del eldgammelt kulturlandskap).

Vi hadde en veldig hyggelig guidet tur i kirken og fikk også lov å ringe en gang med kirkeklokka – hurra! (Marianne, ca. 5 år). Det var også ganske kult at man i kirketårnet kunne se over hundre år gammel grafitti.

Bildet er lånt fra internett.

Modum Blaafarveverk

26. juli besøkte vi Blaafarverket på Modum med innlagt “gruvesafari” i koboltgruvene. Vi fikk også sett en del av område og en maleriutstilling med hagemotiver.

Marianne er fornøyd med at noen steder er enda mer plaget av stein enn Vedutten.
Det ligger steinhauger hele veien oppover så langt øyet kan se. For et vakkert, vakkert syn. Men dette er selvsagt stein som er gravd ut av fjellet og har blitt til overs når man har fått ut kobolten, så det blir noe annet enn Veduttgraving. Dessuten har vi som prosjekt at den utgravde steinen vår skal komme til nytte og ikke bare ligge og slenge i geografien. Et ambisiøst prosjekt kan man si.
Haugfossen med lite vannføring og møllehjul.
Eric, demning og Thranestua, et tradisjonsrikt serveringssted ved Haugfossen. Her hadde Edvard Munch, Fritz Thaulow og andre fra Friluftsakademiet sine matpauser mens de bodde i området for å male Haugfossen og andre motiver. (Kafeen er oppkalt etter Marcus Thrane, som bodde i dette huset, som ble flyttet til Blaafarveværket på 1980-tallet).
Inngangen til en av gruvegangene. Det er kilometervis med gruvegang, over atskillige etasjer. Vi var altså på gruvesafari, men det var vanskelig å ta gode bilder der inne.

Tur på Tyrifjorden

1. august leide vi en 13-fots pionér på Utvika Camping og lærte at det ikke er lurt å legge til land i pålandsvind. Motoren var lett på gassen og båten holdt god fart, så vi dro først til Steinsfjorden hvor det er lettere å kjøre (lite vind og bølger).

1. august: Eric ved roret, vi har passert under broa til Storøya...
…. og nå skal vi under Sundvoldbroa til Steinsfjorden. Dette ser faktisk ut som tørrmur på nært hold. Imponerende. Jeg har blitt ubegripelig begeistret for tørrmur.
Vi gikk først i land på Braksøya. Dette er et naturreservat – som så mange øyer i/steder rundt Tyrifjorden (her: furuskog på kalksteinsgrunn + mange fossiler). Ikke lov å plukke eller flytte på noe som helst. Eric passer på båten.

Så la vi vei mot Nordfjorden, men møtte fort på mye vind og bølger, så vi snudde og kjørte tilbake. Det kan bli ganske høye bølger på denne innsjøen og vi hadde en ganske liten båt.

Vi la i land på Limskjellodden hvor vi spiste medbrakt lunsj.

Vi hadde litt pålandsvind da vi la til land for å spise lunsj, men ikke noe påfallende. Men vinden og bølgene økte mens vi spiste, så vi klarte ikke å legge fra. Vi prøvde å stake oss ut, men blåste på land før Eric fikk startet motoren. Til slutt gikk Eric og vasset med båten langs stranden for å finne et sted hvor det var litt dypere.

Vi hadde flere forsøk på å komme oss vekk fra Limskjellodden, men blåste på land hver gang. Etter et par forsøk vasset Eric et stykke med båten, jeg klatret oppi og vi staket og staket og staket – men til ingen nytte. Så begynte det å regne. Så vi dro båten opp på land og søkte tilflukt under noen trær. Vinden økte i styrke og bølgene ble større og større. Litt tafatte sto vi der og lurte på hvor lenge vi måtte være havarerte på dette stedet.
Etter vel en time hadde vinden løyet noe og Eric vasset med båten i den andre retningen. Det er ikke så ofte man ser folk som går tur med båten, men er man amatør så må man leve med konsekvensene. Eric hevder at det er godt for et forhold at mannen kan demonstrere handlekraft og evne til å ignorere iskalde føtter. Dersom mannen ikke gjør dette jevnlig, vil kvinnen i forholdet bestemme seg for at mannen er en pyse. (Marianne antar det er derfor hun har såpass mange bilder av Eric som vasser. Eller klatrer opp på ting).

Denne gangen klarte vi å stake oss langt nok ut til at vi drev klar av stranda. Eric fikk start på motoren og vi kjørte mot Holsfjorden. Men med bølger og vind ble vi ganske gjennomblaute så det endte med at vi kjørte rett til campingen og leverte båten. Dermed fikk vi ikke sett sørenden av Holsfjorden i denne omgang, men fikk tatt noen bilder av hytta fra sjøsiden (med lillekameraet og i høye bølger).

Og sånn ser det altså ut fra sjøsiden.

Krokskogen

Vi fikk tross alt noen turer på Krokskogen, spesielt fra slutten av juli og utover. Driften av Sørsetra ble overtatt av et pensjonert ektepar denne sommeren, så nå har de åpent onsdager og hver helg. En dag kom vi forbi et lag som drillet steinprøver til den nye jernbanetraseen som skal gå gjennom marka. En annen dag fikk vi plukket noen liter med blåbær. Og på en tur hadde vi med oss Ingvild som er en støver til å finne kantarell.

13 august. Besøk av Ingvild. Vi tok bussen til Sollihøgda og gikk tilbake til hytta. Ingvild fant kantarell overalt. Et par dager senere gikk vi i nesten samme område og fant ingenting. Vi  forstår ikke hvordan hun gjør det.
Marianne hadde lest en del om prydgress og gikk nå og kikket på strå og gress i marka (her er store felt med nydelige strå som Marianne gjerne vil ta med hjem).
Helt mot slutten av oktober hadde vi nok et besøk, men dette var en fryktelig sur og kald helg så vi nøyde oss med en tur til Kongens Utsikt. Vi må slutte å dra dit uten brennevin. (Tradisjonen tilsier at det skal drikkes en skål her).

Eric tilbrakte en del av november måned på hytta og hadde flere dager med sol som varmet fra knallblå himmel og fikk dermed flere fine turer.

“På Sørsetra serverer de nystekte vafler av ypperlig kvalitet. Ikke som på enkelte andre steder der de serverer kalde celluloseskiver med ruter i. Nystekte vafler er veldig bra for motivasjonen.” (Eric, turglad).

Sørsetra i november
Tur hjemover fra “utkikkspunktet” i november
Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s