“Å gjøre noe med dammen” var sesongens andre store prosjekt, etter at spontanidéen om å anlegge ny Kjøkkenhage tok de første ukene av forsommeren. 

Vi er veldig glad i bekken vår, til tross for at den skaper noen problemer. Dette er en naturlig bekk, som flommer i vårsesongen og når det er eksepsjonelt mye regn. Tidligere eier hadde laget en dam i øvre del av bekken, med betong og noe innstøpt elvestein, men denne har sprukket opp i mange biter, så dammen er ikke særlig pen og fungerer nå mest som en oppsamler av silt. Men det som egentlig er problemet, er at når det flommer, så finner vannet sin egen vei og undergraver noen av de store steinene som ligger langs dammen. Vi vil gjerne at de skal bli liggende langs dammen, og ikke nede i dammen. Vi har altså vært bekymret for erosjon og tenkt en stund at dette må vi gjøre noe med.

26. mai 2018: Ennå ikke full sommer, men allerede er det knapt noe vann i Øvredammen. Man ser rester av betong med innstøpt elvestein, dessuten at steinene til venstre tydeligvis siger. Her finner vannet sin egen vei rundt blokkeringen foran når det er flommer, og undergraver steinene langs siden.

I juli fikk vi omsider hit en graventreprenør for å se på det. Han mente vi burde legge sprøytebetong overalt og at det ville bli riktig pent. Men det er jo sprøytebetong som har vært brukt tidligere og som har sprukket opp til de grader. Så vi innhentet en «second opinion» som man sier på engelsk, fra slektninger som tilfeldigvis også er utdannet gartner og landskapsarkitekt. De mente bekken og dammen var fine som de var. Ingen store erosjonsproblemer, men vi burde åpne dammen for å lette gjennomstrømningen. Vi har flere svinger i bekken, og de forklarte hvordan vannet presser ekstra på i svinger, altså øker faren for erosjon akkurat der. Jeg går ut fra dette er aldeles logisk, jeg har bare ikke tenkt på det før. De roste også at det ligger en stor stein i Nedredammen, som bremser vannføringen (den jeg kaller Tenkesteinen). Og jeg som trodde det bare var en stor stein som ingen har orket å flytte på. Den har altså en vannbremsefunksjon og er lagt der med hensikt. Dessuten: Vi har ikke lov til å legge en bekk i rør uten videre, å stenge en naturlig bekk krever dispensasjon. Vi hadde ikke lyst til å legge dammen og bekken i rør heller, men vi vurderte det som et alternativ for den øvre delen, hvis den medførte stor erosjonsfare.  

Uansett, bekken ble faktisk – helt temporært – lagt i rør i juni 2018, i påvente av besøk fra graveentreprenøren slik at han skulle kunne beskue hele dammen, og også gå ned i den og se hvordan jorda graves bort under steinene nedenfra. Lite visste vi at dette ikke ville by noe problem denne tørkesommeren.  Dammen og bekken hadde tørket aldeles ut lenge før entreprenøren fant tid til å komme.

22. juni 2018: Eric forbereder besøk fra graveentreprenøren og legger Veduttenbekken i rør over dammen vår. Her over på nabotomta med startgrunnlaget, som er et kontorstolunderlag fra Ikea.
23. juni: Hyttenabo hadde noen rør liggende som vi fikk låne (tusen takk!). Eric i gang med å lede alt bekkevann over dammen. Det er allerede særdeles lite vann i bekken, men vi visste altså ikke at dette ville vedvare over hele sommeren.
23. juni: Dette er tungt arbeid når temperaturen måler over 30 grader i skyggen – og her står man i full sol iført høye gummistøvler og hansker.
23. juni: Da kan graveentrepenøren bare komme, nesten uansett hvor mye regn vi får. Eric knuste litt av damsperringen for å få lagt røret.
23. juni: Og slik ser Nedredammen ut. Og den store trekantede steinen som er fin å sitte på (Tenkesteinen) er altså antakelig lagt der med hensikt for å bremse vanngjennomføringen.

Elvesteinutgraving

Det lå en del rund og fin elvestein nedgravd i silten i dammen. I påvente av besøk fra graveentreprenøren begynte jeg å grave ut noen av disse, fordi jeg gikk ut fra at resultatet av inspeksjonen ville bli at dammen ville bli gravd ut og fundamentert på nytt, evt. forsvinne, og jeg tenkte at elvestein kan man alltids bruke til noe. 

6. juli: Jeg hadde funnet flere større elvestein i dammen tidligere. Men i og med at jeg gravde ut silt for å lage Erics MagiMix, oppdaget jeg at under 30-40 cm med silt lå et tykt lag med elvestein, mange av dem ganske små, dessverre. Uansett, å plukke ut alle disse steinene var omtrent som å pelle småpotet. Man skaver bort litt av topplaget av jord, og under der åpenbarte det seg masse stein for plukking. Så skaver man litt mer – og hei – flere steiner for plukking. Det må ha vært kjørt på en god del lass med stein her en gang i tiden.

Kanting av hytta

Med klave får man ku, som kjent, og siden jeg først hadde begynte å grave ut elvestein måtte man jo bruke den til noe. Det ledet til kanting av hytta – noe som overhodet ikke sto på planen for 2018 (eller 2019 for den del) – men det var en av de tingene jeg klare å gjøre i en overopphetet juli, fordi da kunne jeg stort sett jobbe i skyggen!

23. juli: Vi hadde gress – dvs. mest ugress egentlig – som vokste helt inntil hytta. Jeg skavet bort dette og selv om jeg ikke gravde dypt, ble det en god del trillebårlass med jord som måtte fjernes. Godt, vi trenger jord nesten overalt.
23. juli: Vi hadde noe belegningsstein liggende som jeg hadde fått via Finn.no. Resten kjøpte vi, billigste sort. Hjørnene var litt vanskelige å få til, jeg endte med å bygge ut et ekstra kvadrat der hvor takrennene kommer ned. Steinene er bare prøvelagt så langt, for å sjekke at antallet går opp til slutt.
24. juli: Da har alle kantsteiner blitt tatt opp igjen, jordkanter gjort skarpere, duk lagt, settesand lagt, og vi synes vi fikk til hjørnet ganske bra til slutt.
25. juli: Elvesteinene hadde ligget i dype lag av silt og måtte vaskes før jeg brukte dem. Dessuten fungerer elvestein helt motsatt av rød skifer, som vi som kjent har ustoppelige mengder av. Angjeldende rød skifer så er småstein fint, fordi de kan vi f.eks. bruke på Via Veduta. Store stein er også fint, fordi de kan vi bygge murer med. Mellomstor stein er skrap og havner i røyser som bygger seg opp overalt på tomta.
Med elvestein er det motsatt! Her ville jeg gjerne ha mellomstor stein, til kantingen, men vi hadde for få av dem. Jeg brukte en del av de store også, selv om de egentlig ble altfor dominante for den relativt smale kanten. Småstein havnet i potter til fremtidig bruk i krukker eller bed.
Og sånn ser det gjerne ut mens jeg holder på: Jord/silt blir kastet på en presenning, mens stor og mellomstor rund stein blir kastet opp på plenen til vasking. Småstein havner i bøtter som jeg bærer opp og fordeler i potter – for lagring til senere bruk. Noen av disse kan skimtes til venstre. For små til kanting, men de kan sikkert kan komme til nytte en dag.
7. august: Denne delen av kantingen er vanskeligere, fordi her skråner plenen mer.
8. august: Jeg måtte bygge inn et lite steg i “kvadratet” pga. høydeforskjeller og det var også vanskelig å få kanten til å se bein ut på avstand (den er bein i betydningen like langt fra panelet på hytta hele veien, men på avstand ser den skeiv ut fordi kvadratet på toppen får den til å visuelt “tippe”. Vi får se om det er noe jeg gidder å gjøre noe med. Antakeligvis ikke.

Det gikk med mye mer stein enn jeg trodde det ville gjøre. I begynnelsen la jeg bare “pen” stein, i tre lag, men skjønte fort at jeg burde bruke misfarget stein i bånn, fordi jeg hadde ikke nok av de “pene” steinene. Så jeg må ommøblere litt stein i fremtiden, det får bli et annet år. Og – ja – det hadde helt klart vært lettere å kjøpe et tonn med ferdigvasket og sortert stein, men så er det altså prinsippet med å bruke det vi har. All den steinen lå jo bare der….

Jeg har kantet nordre, men ikke begynte på søndre del av hytta. Eric har tydeligvis nettopp ankommet fordi sekken hans står her. Mao. han har ikke en gang gått inn med den, men satt seg pladask ned bak hytta fordi her er det skygge. Dette var sommeren jeg fikk Eric med på at vi trengte steder å sitte i skyggen, og midt på sommeren er det eneste stedet rett bak hytta. Jeg må tenke på hvordan vi skal kunne lage en fin sitteplass her. Ikke minst med tanke på alt det rotet vi alltid har stående under hytta, fordi et sted må alt rotet faktisk stå.

Alt i alt: “Stor ståhei for ingenting” når det gjaldt dammen og vi er ikke stort nærmere en varig løsning. Det ble heldigvis ikke “sprøytebetong overalt” og takket være den tørre sommeren kunne Eric utbedre Øvredammen noe. Han fylte opp med stein der vannet hadde gravd seg under plenen og fjernet mer av damsperringen slik at vannstanden ikke blir høy nok til at elven kan begynne å grave på nytt. Det hjelper forhåpentligvis på erosjonsproblemet, men får ikke dammen til å bli penere. Vi må tenke mer….

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s