Det er stort sett hyttehagen vi er opptatt av, men det fulgte altså med en hytte og et anneks når vi kjøpte stedet. Hytta var allerede veldig komfortabel så vi har ikke trengt å gjøre noe særlig, med unntak av alminnelig vedlikehold. Ikke er vi særlig opptatt av interiør og slikt heller. Så lenge ting fungerer og vi har plass til det vi ønsker å ha plass til, er vi fornøyd.

10 juni 2018: Gamletrappa til annekset var morken, og vi klarte å tråkke i stykker midterste trinnet, men kravlet over som best vi kunne. Til Maurmannen kom. (Vi har avtale om sprøyting mot maur to ganger i året). Det ble for pinlig å se ham prøve å komme seg opp når midterste trinnet manglet, tungt lastet som han er. Så Eric dro og kjøpte vanger og fikset en ny trapp. Det er bra vi har Maurmannen (og litt sosial omgang i ny og ne) til å få skikk på oss, hvis ikke hadde vi sikkert klart oss uten midterste trinnet et års tid og vel så det før noe ble fikset.
28. juni: Klematis Piilu – som alle våre terrasseplanter – vil bare stirre utover Tyrifjorden og ikke se på oss. Vi ser stort sett utover fjorden vi også.
2. august: Vi sådde og sådde Svartøyde Susanne, fikk noen spirer, men klarte bare å få to planter til å vokse opp. Som regel har vi ganske god spiring på det vi sår, men denne klarer vi altså ikke å få til noe særlig. Hva er hemmeligheten? Eric har for øvrig totalt forelsket seg i disse, spesielt den rosa varianten.
8. juli 2018: Vi hadde enormt mye kart på bærbuskene (2 solbær, 1 rips) tidlig på våren. Og så bare forsvant de – til tross for at vi vannet buskene ganske regelmessig. Sluttresultatet ble 1 – sier og skriver ett – glass solbærgelé, med noe rips innblandet. Årgang 2018 er med andre ord en meget eksklusiv årgang. Det er derfor vi lagrer den som en fin vin.
8. august: Jeg har nevnt i et annet innlegg at jeg måtte lære meg å bruke squash. Det samme gjaldt for mangold, spesielt fordi jeg ikke var flink nok til å høste den i tide, mens bladene er små (da kan de brukes som de er i f.eks. salat. Når blader og stilker blir større, bør de sauteres først). Jeg synes mangold er pene planter, denne f.eks. har veldig røde stilker, men jeg ser dem jo ikke når de står under fiberduk hele tiden, og det er synd.

Turer og utflukter

12. juli: Denne dagen dro vi på en “plantetur” til Jessheimtraktene og stoppet også på veien til og fra. Dette bildet er fra Garden Living på Holter. Fantastisk kul plante, og meget godt tatt vare på.
12. juli: Dette bildet er også fra Garden Living. Jeg er også glad i praktspragle. Selvsagt enkle å få til fra stikling, men jeg har tenkt å prøve å frøså noen i fremtiden, ettersom det finnes så uendelig mange sorter og farger.
20. juli: Vi hadde en fin tur til Hadelands Glassverk – her lages en konjakkpipe.
2. august: Eric hadde en av sine klatre-/krypeturer opp på toppen av skrenten bak oss. (Det er skitbratt og stort sett bare stein…. Ikke lett å komme seg opp).
10. oktober: På vei opp Mørkgonga. Dette er en av de flotteste turene man kan gå på Østlandet.
10. oktober: Fortsatt på vei til toppen – pene høstfarger.
10. oktober: Dette er toppen av Mørkonga, et fenomen geologene antar er av vulkansk natur. Veldig kult.
Men utsikten fra toppen er til å miste pusten av. Det merkelige er at til tross for at denne turen er lett tilgjengelig for alle som bor i Oslo eller Bærumstraktene, så har man stort sett stedet for seg selv. Nedenfor ser man sørlige enden av Steinsfjorden.
Utsikten nordover fra (nesten samme sted). Eric er svett og fornøyd over trim og utsikt servert på et brett.
25. desember 2018: Da går sola ned rundt halv-fire, vi har snø, og hagesesongen er så definitivt over for i år.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s