Vi må nesten ha med en ymsepost med ting som ikke passer andre steder – skjønt det er kanskje mest for vår egen del.

I pinsehelgen 2020 var det svært varmt. Det var en av disse helgene hvor jeg vurderer å omdøpe Vedutten til Villa Solsvidd. Til tross for varmen så sjauet vi hele helgen. Jeg silte tung, sandholdig jord vi hadde gravd opp fra Plata og bar den hele veien over til Staudebed Nord. Eric styret blant annet med en lekkasje fra sluket på badet ned på teknisk rom, ikke moro i det hele tatt. Lørdag kveld var jeg så sliten at jeg nærmest besvimte i seng før halv-elleve. Men søndag kveld var det en dis foran sola og livet var levelig igjen. Vi hadde en riktig hyggelig kveld på terrassen hvor vi grillet og drakk vin og så på solnedgangen – og vi satt noen timer etter det også.

Søndag morgen var derfor ikke fullt så hyggelig, og det hjalp ikke at vi nå var tilbake på Villa Solsvidd. Men vi følte vi måtte gjøre noe før vi dro tilbake til Oslobyen. Og slik ble dambedet til.

1. juni: Vi har en naturlig bekk gjennom tomta. Tidligere eier fikk laget en dam med innsig fra denne bekken. Man kan se restene av betong med innstøpt elvestein under broen. Det så visstnok riktig fint ut et par år. Men så sprakk betongen opp, og jeg finner rester av betong med istøpt elvestein nedgravd i blant annet Leirehaugen når jeg graver. Disse kladeisene burde vi kjørt på fyllinga, men de er store og tunge så vi har aldri prioritert det, men lagt dem i utkanten av tomta.

Nå fikk jeg for meg at vi kunne prøve å stable noen av disse damkladeisene på høykant og lage et bed bak disse. Det kom ikke helt ut av det blå. Utover sommeren er det som regel lite vann i dammen og bekken, og vi har vurdert å kjøpe eller lage gabioner for å bruke det til å lage et bed i denne delen av dammen. Men hvorfor styre med gabioner når vi har alle disse betongrestene liggende allerede?

1. juni: Vi har stablet opp damrester på høykant, fyllt opp med delvis jord (inkludert oppsnudde gresstuster) og delvis silt. Vi syntes det ble ganske kult, litt taggete alpelandskap. Vi plantet to typer iris vi hadde kjøpt på Staudegården tidligere denne sommeren, japaniris/tvillingiris (iris ensata) og en iris robusta Gerald Darby – begge skal tåle å stå i svært fuktig jord. Og vi fikk blomstring på begge.
Men noen få iris fyller ikke et bed. Eric sår Impectas spesialblanding, “Fröblandning för fuktmark”.
11. juni: Første blomstring på iris. Det var dette med å beholde merkelapper nedi dammen, men ganske sikker på at dette er iris ensata.
1. september: Vi fikk mange ulike blomster fra frøblandingen, men utover sensommeren var det stort sett kattost igjen. Vi ble uansett veldig fornøyde med dambedet.
10. april: Marianne ønsket seg blomsterkasser til bursdagen – og det fikk hun. Hele 3 stykker faktisk. Eric beiser bunn og bein til kasser.
10. juli: Sommeren 2019 hadde vi så mange brunsnegler at vi holdt på å bli sprø. Utover høsten begynte vi å bruke Ferramol, men det forsvant uhyggelig raskt og det viste seg at det er fordi at snegleåte er nammenam for kråkefugler. I 2020 bygget Eric et bur mot en av nabotomtene, hvor en del av sneglene bor, slik at vi kunne legge ut åte uten at skjærene spiste den opp. Var det så vel…. Flere ganger denne sommeren kom jeg hjem fra butikken eller noe, og fant en skjære som hadde klart å krype inn i buret – men å komme seg raskt ut igjen – se det klarer de ikke. Det ble en del flaksing, og så ga de opp å rømme og sto bare og stirret bedende på meg. (Jeg hjalp dem selvsagt ut, det er bare å løfte på buret).
Vi har fått laget oss noen tradisjoner, til tross for at vi bare har hatt hytta noen få år. 17. mai går Eric i en-persons 17.mai tog til Sørsetra og spiser vafler. Marianne planter ut ting.
25. juli: Produksjon av prikkperikumtinktur er også en årlig seanse. Eric sanker prikkperikum som vokser nesten overalt her omkring. Blomstene legges i 60% sprit utblandet med destillert vann og tilsettes sirup etter gammel svensk resept. Den blir bedre og bedre år for år. Det betyr at produksjonen i 2020 ble riktig smakelig.
Det bygges et 22. juli minnested ved Utøyakaia. Det betyr at MS Thorbjørn nå kjører forbi hytta flere ganger daglig. Når man nå skal ha hjemmekontor i mange måneder i strekk, så er det veldig hyggelig å kunne være et sted hvor man gløtte opp fra PC’en og se MS Thorbjørn kjøre forbi i stedet for å stirre inn i bygårdsfasader.
18. september: Vi har flotte høstfarger på Vedutten. Kveldssol gir alltid en gyllen lød, men fordi vi har mye rød ringeriksskifer på tomta, får hele tomta et varmt rødskjær om kvelden. Om høsten, når trekronene blir røde, oransje og varmgule, så blir fargene ganske utrolige.
1. november: Eric graver dreneringsgrøft for å lede vann vekk fra veien til hytta. Her er det ikke så mye stein, men til gjengjeld flere røtter. Dette skulle blitt ferdig i 2020, vi får se i 2021. Det er ikke noe latmannsliv dette hyttelivet.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s