De første par årene etter at vi hadde kjøpt hytta – altså anskaffet oss hage – besøkte vi en rekke hagesentre, men det tok ikke lang tid før vi syntes at utvalget ble veldig repetitivt. Dessuten hadde vi allerede fått en del av de vanligste plantene fra mamma og hennes hagevenner, ofte av typen som sprer seg lett og som etablerte hageeiere gjerne graver opp og gir videre aldeles gratis.

Så oppdaget vi utvalget av frø på internett.

Det burde ikke ha vært en åpenbaring. Selvsagt selger man frø via internett. Men for oss åpnet det en helt ny verden. Det var så mye å velge mellom og nesten alt så veldig fint ut på bildene. Legg til at frø koster ganske lite… Vi fikk store problemer med å begrense oss. 

Å kjøpe frø ble en første nyttårsdag-tradisjon hos oss. Etter nyttårsfest dagen før, begynte kanskje ikke morgenen alltid så bra, men Impecta lovet fri porto denne dagen, og det å velge hvilke frø vi skulle kjøpe og diskutere hva som kunne passe hvor, er noe av det triveligste vi vet og ledet til en strålende start på det nye året.

Å så frø hjemme i byleiligheten, se at de spirer, pusle med de små spirene… Helt uvurderlig aktivitet når vinteren fortsatt ligger over landet og det er lenge til vi kan begynne med skikkelig haging. På den annen side – vi var overivrige i begynnelsen, sådde for mye for tidlig – og det å ale opp småplanter i en sentraloppvarmet leilighet i Oslo i 2-3 måneder resulterte selvsagt i lange og slengete planter. Vinduskarmene ble fylt i en fart, og vi kjøpte et lite plastdrivhus for å få plass til alt.
Pga. plassmangel, priklet vi ofte i flere omganger – her er det ikke plass til at alle får sin egen potte sånn med en gang. Og ja, det blir jordsøl når man må gjøre dette på stua. (Det hjelper hvis man har en balje med høye kanter, hvilket vi etter hvert har skaffet oss flere av).
Herding var et styr. Her står 156 potter (mange flere småplanter) ute på sin første luftetur på balkongen i Oslo. Vi brukte alt vi hadde av brett, tallerkner og skåler på den tiden, så flere av pottene ble båret ut enkeltvis. Etterhvert har vi kjøpt store baljer til å sette småpottene i, og kan derfor bære ut vel 30-40 stykk i slengen. Det gjør også vanningen lettere, ettersom vi kan vanne på brettet.

Hyttehage: Hva vi har lært om å dyrke frem planter fra frø

Vi bor altså i byen og har hagen på hytta, dog ikke mer enn 45 minutter unna. Som kjent vil de fleste frø gjerne ha det varmt før spiring, men ha det litt kjøligere i det plantene stikker hodet opp av jorda. I begynnelsen alte vi opp alle plantene i byleiligheten, fordi vi var bekymret for at det var for kaldt på hytta, samt at de skulle tørke ut ettersom vi ikke var der hver helg. Etterhvert lærte vi at småplantene uansett trivdes mye bedre på hytta, til tross for lave temperaturer og uregelmessig vanning. Vi setter nå termostaten på 16 grader, skjønt det blir kaldere enn det i vinduskarmene og på et ekstra soverom med godt lysinnslipp vi bruker som planterom. Plantene trenger selvsagt mindre vann ved kjøligere temperaturer. I 2019 etablerte vi derfor en produksjonslinje basert på: Så hjemme i leiligheten. Prikle om så fort plantene er store nok til og håndteres (om ikke litt før, jeg begynner å bli flink til å prikle små spirer). Frakte de nypriklede plantene til hytta ved første anledning. Hvilket frigjør rom til å så flere planter i leiligheten. Det var en fryd å komme til hytta på fredagskveldene og se hvordan spirene utviklet seg til sunne, kraftige plugger. Siden vi nå setter alle småpottene på større brett eller i baljer, vanner vi litt ekstra på søndagene i tilfelle vi ikke kommer tilbake på to uker.

Unntaksårene med korona har medført at jeg har tilbrakt mer tid på hytta, også på senvinteren, og derfor har vi sådd mer på hytta. Dette gir fortsatt sunnere planter enn oppvekst i sentraloppvarmet leilighet i Oslo. Fra 2022 er vi imidlertid tilbake til produksjonslinjen fra 2019 som antakelig er den optimale når det gjelder temperatur for spiring, planteutvikling og ikke minst best utnytting av samlet vinduskarmpotensiale. (skjønt vi har etterhvert også skaffet oss flere plantelys). Så lenge vi bor og er i byen på senvinteren vil vi antakelig fortsette å så og prikle planter i leiligheten. Om ikke annet så gir det noe hyggelig å holde på med etter jobb, selv om man bor i blokk og våren er langt unna.

Sådd fra Oslo, brakt til hytta for videre vekst.

Hvordan best herde småplantene på hytta?

Som kjent, innesådde planter må vennes til å være ute, herdes, for å kunne tåle sol, vind og de temperaturskifter som følger med våren. Herding på balkong i Oslo var ikke lett, men vi er virkelig ikke gode på herding på hytta heller. Disse sarte småplantene er spesielt sårbare for sol og blir lett solskadet. I følge oppskriften, skal de gradvis herdes ved å stå noen ganske få timer utendørs, først i skygge og i le for vind, for så og gradvis eksponeres for mer vind og sol inntil de har opparbeidet resistens i løpet av 10-14 dagers tid.

Hvem har tid til denslags? For det første, hytteeiere må ta noen snarveier her fordi de fleste av oss kan bare bruke helgene til herding. For oss gjelder det også at vi ikke pusler med 3-4 planter som kan få individuelt tilpasset pleie – vi sår hundrevis. Vi har også intens vårsol på tomta vår. Vi strever derfor stadig vekk med at plantene blir solbrente fordi vi ikke gjør overgangen fra inne- til uteliv gradvis nok. Det å bære ut vel 20 brett med småplanter tar også tid. Noen ganger blåser det opp rett etter at vi er ferdig med utbæring og plantene henger med hodet og sier ”Vi vil inn, vi orker ikke dette”.

12. april: Vi herder deler av sådden, og har lagt ned et bord for å dempe vinden fra vest.

All den ut-og innbæringen ble litt slitsom. Vi kjøpte derfor noen delvis gjennomsiktige plastkasser med lokk og satt en del småplanter i disse. Hensikten er at kassene skal fungere beskyttende slik at småplantene kan settes ut tidlig og bli herdet over tid. Lokket taes av om dagen for å gi soleksponering, og fordi vi har ganske høye kasser beskytter det også en del for vind. Når vi ikke er på hytta, ligger lokket på. Kassene gjør det også enkelt å vanne alle plantene på en gang, eller tom. bære dem innendørs hvis Yr skulle melde om veldig lave temperaturer. Det har ikke vi gjort ennå, men vi har brukt fiberduk på kalde netter.

13. mai 2021: En del potter har blir satt ut i plastkasser. De fungerer som et slags minidrivhus og gir plantene en gradvis overgang til utelivet, samtidig som det innebærer at vi får færre brett å bære ut og inn hele tiden. Dessuten får vi da endelig plass til å spise ved kjøkkenbordet. Når vi har flere potter av hver plante, prøveutsetter jeg gjerne en potte først for å se om den klarer seg. Foran ligger hvit fiberduk med en stein på (for ikke å blåse av gårde). Siden det var slik en kald mai i 2021, brukte vi fiberduk nesten hver natt denne våren.

Vi har også prøvd å så frø fra blomkarse og slikt – planter man til vanlig sår direkte i bedene etter fare for frost – i potter og sette dem i slike plastkasser. Dermed kan vi så dem noen uker tidligere og så langt har det gått riktig bra, skjønt det har tatt noe tid før frøene spirte, kanskje 15 dager, og spiringsprosenten er noe lavere. Jeg tror ikke vi har spart veldig mye tid på dette når det gjelder blomstring, kanskje 7-10 dager. Men siden vi fortsett har en del rotugress i bedene, gir denne metoden noe mer tid for ugresset til å dukke opp, slik at jeg kan luke det, før jeg setter ut småplanter i et litt mer gjestmildt terreng. Samtidig har frøene rukket å vokse til mer robuste småplanter.

Plastkassene har fungert helt greit, og småplantene klarer seg forbausende godt med et dekke av fiberduk samt lokk, selv når gradestokken ikke viser mer enn 0 grader. Men det som har fungert absolutt best for våre frøplanter er å bli satt ut i pallekarm med jord i bunn og et plastlokk over. Vi planter altså ikke ut plantene i jorda. Vi bruker rammen til herding og setter bare pottene oppå jorda, eller kanskje 2 cm nedi. Planter som står i pallekarm med lokk utvikler seg merkbart bedre enn de som står i plastkasser på terrassen. Begge steder får mye sol, hovedforskjellen er at pottene i pallekarmene har jord under seg, som antakelig isolerer litt eller gir jevnere fuktighet.

Så masse og så tidlig av salat og kål

Dette er en annen ting jeg har lært som virker. De aller fleste kålplanter, og også en del salatplanter, er fantastisk herdige. Et par år sådde vi kålplanter innendørs i Oslo, enkeltvis i potte, og fraktet disse ut til hytta i april for herding, så utplanting i midten av mai. Dette er helt unødvendig. Veldig mange av disse kan sås tidlig, og de vil dukke opp når temperaturen sier at det er på tide.

I 2021 bredsådde jeg hodesalat, pak choi, gulrot og diverse kål allerede 21. mars og satt hele bakker i pallekarm under lokk. En pakke med kål- eller salatfrø kan gjerne inneholde 100 frø eller mer, så vi hadde flere frøpakker som var utgått på dato og nå var poenget å bringe fram småblader vi kunne spise tidlig på våren, så jeg sådde tett.

17. april 2021. Alt ble forsinket denne kalde våren, men jeg fikk tynnet ut en del småblader til garnityr og etterhvert større blader til salat i løpet av april og mai. Så ble det pangvarme i juni, veksten eksploderte og vi endte opp med for mye av alt. Jeg endte for eksempel opp med å plante ut 12 svartkål i et nyutgravd bed, men nå er jo svartkål en dekorativ bladvekst. I hvert fall til kålsommerfugl har vært på besøk. Poenget er uansett – det er helt unødvendig å forhåndsså salat og kål. Så masse – tynn ut og spis det du kan mens bladene er små. Plant ut de småplantene du ikke får spist. Vi ble også kvitt en del gulrotfrø på denne måten, gulrotgress er fint i salat. 
13. mai 2021: Samboerskap mellom nyutplantet kål ispedd noen salathoder (alt først sådd i grønn, lav, plastbakke), en bakke med småplanter vi har tenkt å spise som de er og ikke plante ut, og småplanter som står til herding.
16. juli: Vi fikk altså store mengder med salat siden alt begynte å vokse så granngivelig fort i juni. Vi hadde en grønn bakke med plukksalat stående på terrassen i flere uker, som vi høstet av daglig, og de utviklet seg riktig godt, til tross for at de ikke hadde særlig mye med jord. Til slutt plantet jeg ut de siste hodene i kryddertønna, men da var salatsesongen over for denne gang, og de begynte å utvikle tårn. Jeg lot dem stå et par uker for å se hvor høye de klarte å bli, men kuttet dem i det den høyeste nådde vel 40 centimeter.

Vi styrer unna: Høst-/vintersådd

Vi fikk altså dreis på tidlig såing av salat og kål, men holdt oss til planter hvor dette er anbefalt. Høst- og vintersådd derimot, har vi aldri fått til. Så frø i potter sent på høsten/vinteren, legg snø på toppen, sett på et skyggefullt sted, se spirene komme fram om våren, ferdig herdet, nesten uten noen jobb. Det høres for godt ut til å være sant, og slik har det også vært for oss. Vi har aldri fått en spire på noe og vi har prøvd minst ti ulike frøsorter over to vintre. Vi har heller ikke vært heldige med frø som bruker veldig lang tid på å spire, eller hvor det står at hvis de ikke har spirt innen en måned, skal man sette sådden i kjøleskapet, gjerne i flere omganger. Å legge frøene i kjøleskap eller fryser et par dager før man sår dem, er enkelt. Men vi har ikke plass i kjøleskapet til masse potter med frø som skal settes inn og ut, og dessuten spirer de ikke uansett hvor mye vi stuller. Vi styrer nå unna disse. De får oss bare til å miste mestringsfølelsen.

Egenhøstede frø

Eric høster frø fra Californiavalmue

Vi har begynt å høste en del frø. En del planter spirer bedre fra egne frø, og gir kraftigere og bedre planter enn kjøpefrø. Vi klarte for eksempel aldri å bringe fram riddersporer fra kjøpefrø til tross for at vi prøvde flere ganger, både med og uten stratifisering først. I det vi sådde våre egne frø, spratt spirene opp som paddehatter og plutselig hadde vi flere planter enn vi trengte. Mens frøene vi sådde var fra en mellomblå ridderspore, har vi nå en mellomblå, en mørklilla, en som er midt-i-mellom – altså blålilla, og jaggu meg en som ble lysrosa. Man kan altså ikke garantere resultatet, slik som fargen, når man høster frø. Da er stiklinger sikrere, de blir som morplanten. Sommeren og høsten 2021 tok jeg en del stiklinger, også av busker, og så håper jeg de har overlevd vinteren – det er fortsatt for tidlig å si.

Når det gjelder 2022: Vi har igjen sådd hundrevis av planter, så langt fra omkring 60 ulike sorter. Begrensningens kunst er tydeligvis ikke for oss. Vi er fortsatt ikke ferdig med årets frøsådd, så en full oppdatering får følge senere.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s