Ode til en lunefull måned

Diktet “April” ble skrevet av Eric til en venn som bor i England og som beklaget seg over en overrumplende kuldeperiode i april måned i fjor. De av oss som har hage i H4, Norge, kan sikkert bytte ut april med mai. Jeg leser i avisene at langtidsvarselet tilsier en kald mai på Østlandet, dernest en våt og kald sommer. Akkurat nå lenges jeg etter regn. Vi har hatt én dag med regn siden 1. mars, og det kom ikke så mye da heller. I tillegg hadde vi dårlig snødekke i år. Enn så lenge har jeg holdt stand og ikke vannet noen ting, unntatt alle frøplantene som står i småpotter selvsagt. I morgen er det ikke bønn lenger – det må vannes.

En kald mai er dårlig nytt for oss som har slike store mengder med frøplanter vi så gjerne skulle fått plantet ut i løpet av de neste par ukene. Flere av dem begynner å vokse seg for store for pottene sine.

6. mai 2022: Et utvalg av våre frøplanter står til herding i pallekarm under lokk, for oss den absolutt beste måten å herde planter på. Vi har også mengder av småpotter stående innendørs som bæres ut og inn for herding når vi kan.

April

When sissies cry for spring time lost.
While real men well know of the cost
of exuber’nt folly planting seeds
when winter still does evil deeds
and muck up gardener’s planned compost.

As seedlings perish in the cold
the gardener’s soul grows weak and old
In agony he cries in vain
the gods oblivious to his pain
as frost once more takes frightful hold

But April frost a transient thing.
King Winter has his final fling
a losing battle with the sun.
Then planting will again be fun.
Eternal hope and dreams of spring.