Kjøkkenhagen (2016 – 2021)

Jeg har hørt at det finnes dem som flytter rundt på pallekarmer hvert år, men jeg er litt usikker på hensikten. Bytte ut jorda? Holde ugress nede? Uansett, ære være dem for det. Vi vet alle hvor mye jord som går med i en dobbel pallekarm. Vi har også ommøblert i Kjøkkenhagen, men det er fordi vi har tenkt oss om. I 2021 mente Eric det var på tide at vi skaffet oss drivhus, dermed måtte vi flytte pallekarmene for å få plass til dette. Men vår store hjemmesnekrede dyrkingskarm består, og det gjør også det rådyrsikre buret Eric bygget i 2018. Mao. står drivhuset vårt inne i et bur av hønsenetting – hvilket ser litt rart ut, men det viste seg å være lurt i det vinterstormene satt inn ved årsskiftet 2021/22.

22. januar 2022: Det var meningen å skru fast drivhuset i plattingen, selvsagt var det det. Men så var det så mye annet å gjøre hele tiden, og så ble det glemt. I slutten av januar ankommer vi hytta og ser at drivhuset prøver å stikke av. Godt da at det står inne i et bur.

Vi begynte med to pallekarmer

29. juni 2017: Dette var vår første kjøkkenhage, på det nederste platået i Fjellhagen som vi senere kalte Plata. Jeg snakker altså om de to pallekarmene til venstre, delvis dekket av fiberduk, men jeg måtte fjerne noe av den for å gi plass til sukkerertene. Rådyrene ble meget begeistret. Til høyre, utgraving av Velkomstbedet og begynnelsen på Latmannsbed#1; rett frem det fremtidige Fjellbed#1. Mer om det i et annet innlegg om Fjellhagen.

28. april 2018: I løpet av vinteren har vi diskutert oss fram til at vi burde anlegge en større Kjøkkenhage i lakunen som dannes av bergformasjonene i Lavlandet. Marianne har skavet av plen og jord, og det viste seg at det i grunnen lå en kraftig duk dekket av sand. Dermed gjorde vi ikke noe ytterligere grunnarbeid når det gjaldt tildekking og ugressbekjemping. Stor tabbe!

6. mai 2018: Det ligger berg i grunnen og det avgjør hvor vi får slått ned jordspyd fordi det rådyrsikre buret vi skal bygge rundt hele Kjøkkenhagen må tross alt festes til noe. Dermed skiftet dimensjonene på Kjøkkenhagen litt underveis. Det gjaldt også dimensjonene på den kassa vi bygget innerst mot bergveggen som ble både kortere og bredere enn opprinnelig tenkt.

13. mai 2018: Vår første utplanting av hjemmesådde grønnsaker i Pølseboden (ikke spør, ting får de rareste navn her omkring): Agurk, tomat og litt annet. 2018 var tørke-/varmesommeren, og vi vannet i Kjøkkenhagen så fikk god avling og høstet vår første agurk allerede 10. juni – dyrket utendørs! Siden har det gått sånn passe med agurkene våre, middels avling og mange modnes seint, så vi ender opp med en del syltet agurk. Men de fleste tomatplanter trives svært godt her, antakelig pga. at bergveggen bak magasinerer varme. Til høyre for Pølseboden er et hjørne som ligger i skygge og kun får sol utpå ettermiddagen. Her hadde vi opprinnelig diverse plantet i bøtter som vi kunne flytte litt rundt på, men i februar 2020 forlenget Eric karmen til å dekke hele bakveggen, mot berget.

17. juni 2018: Mens det fortsatt var sanddekke – og ikke ugressdekke i Kjøkkenhagen. Denne sommeren gravde Eric ut et bed foran Kjøkkenhagen (Burbedet), og på bildet ser det ut som om jeg er i gang med å grave ut bedet til høyre og delvis utenfor bildet (Trapesen).

I tillegg til den store selvbygde karmen med senere appendiks, har vi hatt tre pallekarmer (trippel, dobbel og enkel) vi har flyttet litt rundt på – fordi vi synes ikke vi ellers får nok mosjon i hverdagen. Dessuten bygget jeg noen smale karmer langs kantene på innsiden av Buret av noen materialer vi hadde til overs og plantet erter og sukkererter som kunne klatre på hønsenettingen. Da har vi kommet til 2021-sesongen og Erics drivhusopprør.

2. april 2021: Vi skal ha drivhus, det kan bare stå ett sted, og det betyr at alle pallekarmer må fjernes. Vi har tømt alle for jord.

21. mai 2021: Her lå altså et lag med sand oppå en kraftig duk fra før av. Allikevel vokste det ugress overalt blant pallekarmene, og brunsnegler likte å gjemme seg mellom karmene og ugresset. Nå har vi fjernet alt ugress, og lagt enda en duk før vi legger grus.

22. mai 2021: Eric hadde opprinnelig tenkt at vi kunne sette drivhuset på grusen, men ombestemte seg og bygde en platting i stedet. Eric gjorde en nitid planleggingsjobb for å tilpasse størrelsen på plattingen med de oppgitte dimensjonene på drivhuset. Drivhuset er designet i England, med tommer som målenhet. Det viste seg at når produsenten skulle regne om til cm, har de rundet av nedover. Dermed ble plattingen akkurat litt for liten så drivhuset måtte demonteres og plattingen utvides, før vi kunne fortsette. Tips 1: Bygg plattingen litt større en du har tenkt.

26. mai 2021: Mens alt dette pågår, står tomat- og agurkplanter i vent på at drivhuset skal bli ferdig.

30. mai 2021: Et drivhus består av sånn cirka syvtusen deler. Eric monterer. Tips 2: Plastplatene har en side som skal vende ut, og altså en som skal vende inn. Men etter at man har tatt av merkingstapen er det ikke lett å se hva som er hva. Vi satt et kryss på alle utsidene med merkepenn, og det viste seg å være veldig lurt ettersom det ikke var så lett å sette i alle platene ved første forsøk.

1. juni 2021: Nesten ferdig, men ikke helt klart til innflytting ennå. Noen agurk og tomat er satt bak drivhuset så lenge, der står de i le for vind.

16. juli 2021: Tomat-, agurk og noen få krydderplanter er meget glade for å bo i drivhus. Vi diskuterte en stund om vi skulle bygge karmer langs sidene og fylle med jord (vi kan ikke grave oss noe særlig ned pga. berg i grunnen), eller plante i bøtter, og bestemte oss for det siste. Det ser unektelig penere ut å ha sammenhengende bed og det gir antakelig også bedre planter fordi de får mer plass å breie seg på og jevnere fuktighet. Men siden vi bytter ut en del av jorda i kjøkkenhagen hvert år, er det lettere å dyrke i bøtter. Nå gjenbrukes all jorda til å lage bokashijord, og så bruker vi bokashijord når vi planter ut nye planter. Dessuten er denne løsningen lettere reversibel enn hvis vi først bestemte oss for å lage karmer.

16. juli 2021: Plantene – spesielt tomat – trives også særs godt i Pølseboden innerst mot bergveggen. Tidligere har vi plantet litt ulikt foran tomatene, men i 2021 satset vi på rødbet som vi begge liker godt. En frøpakke kan gjerne inneholde 300 frø, så vi har begynt å så dem ganske tett og så tynner vi ut ved å høste bladene og bruke dem i salat eller wok. Den mindre kassa mot høyre er litt problematisk ettersom her er det mye mindre sol. I 2021 sådde vi fennikel og pastinakk. Fennikel kom med masse fint bladverk, men lite grønnsak og av pastinakk fikk vi bare to av noe størrelse. Jeg har tenkt å prøve meg igjen på begge deler, men kanskje ikke akkurat her.

21. august 2021: I drivhuset har vi også chili. Vi har dyrket chili flere ganger tidligere, også før vi kjøpte hytta. Feilen vi har gjort er at vi har satset på for sterke sorter – jo høyere scoville jo bedre liksom – men da får vi ikke brukt dem til noe annet enn å legge dem på olje og sette dem på en hylle til pynt. Denne heter Jamaican Bell og var tvertimot for mild, nærmest paprika. I 2022 har vi fire ulike typer chili og vi satser på at vi til slutt vil finne en sort som hos oss utvikler seg til å bli akkurat passe sterk slik at vi kan bruke den i alminnelig matlaging.

2. oktober 2021: San Marzano tomat. Jeg hadde hatt disse frøene liggende i flere år før vi kjøpte hytta. Litt for spøk prøvde jeg å så dem i 2019, og de spirte som bare det. Nå er de fast innslag i Kjøkkenhagen. San Marzano er regnet som gode koketomater fordi de har mindre fruktkjøtt. Plantene blir kjempesvære og jeg topper dem i august en gang. Dessuten danner de masse bladverk, som jeg i løpet av høsten klipper bort mer og mer av for at tomatene skal få nok sol til å kunne modnes. Hos meg står de utendørs, men altså mot en bergvegg som varmes opp av sol i løpet av dagen, dermed begynner de og modnes tidlig i august. Dette er en fabelaktig tomat å lage saus av. Jeg lager gjerne en større omgang i jerngryte satt i ovnen, iblandet løk og hvitløk, og lagrer dem i flatklemte plastposer som nesten ikke tar plass i fryseren.