Bekken og dammen (2017)

Jeg har mange fremtidige ideer når det gjelder bekkebedene, men det sto ikke på planen for 2017 og utføre noen av dem.

Jeg tar faktisk for lite bilder, enda så mange bilder jeg tar. 13. mai tok jeg en runde på tomta og tok ymse bilder for å ha et sammenligningsgrunnlag for senere år (hvor store har buskene og plantene blitt, hvor langtkomne er de medio mai?). Da tok jeg også bilder av piletrærne (stiklingene). Og de hadde overlevd vinteren alle sammen, hvilket er godt gjort siden de stort sett står under vann. Men de hadde ikke strukket seg noe særlig siden jeg fikk dem. Mot høsten var de mer enn dobbelt så høye, men se det har jeg ikke noe bilder av. Skamme seg!

13. mai 2017 og piletrærne lever. Jeg tror det er denne man kan flette ting av. Denne vurderer jeg å flytte til Skyggepletten for at den skal få mer sol. Det høres selvsagt selvmotsigende ut, men det er en del sol langs bekken på nordsida av hytta. Den får i hvert fall for lite sol der den står i en dump sør for broa.
13. mai 2017: Det ser ut som en liten pinne bare en mor kan elske, men dette kommer til å bli et stort og kraftig piletre en gang.

Eric har spurt seg selv hva vi skal kalle bekken vår på engelsk. Følgende regle burde være grei. Generally, the difference is size: you can step over a brook, jump over a creek, wade across a stream, and swim across a river

Hos oss er at vannføringen så variabel at noen ganger har vi en brook, noen ganger en creek og et par ganger i året en stream. Vi hadde et par tilfeller av stream i 2017, som innebærer at vannet rant over skillet i dammen. Men i år ble ikke brønnvannet forurenset av hummus, slik det ble i 2016, pussig nok. Antakelig fordi jeg nå fyller flasker med vann hver gang det er meldt kraftig regn. Det blir omtrent som å ta med seg paraply for å sikre seg mot regn.

10. juni: God vannføring i dammen og bekken.
10. juni: Jeg vil si meget god vannføring. Kan ikke huske at vannet sto så høyt i Nedrebekken noen gang i 2016. Men Kilmar klarte seg fint, han er en tøffing.

(Vi trenger for øvrig et navn til bekken, siden Eric nedla veto mot Ericfloden. Forslag mottas med takk).

Jeg hadde altså ingen planer om å lage bekkebed i år, men når man kommer over en kattehale til halv pris så må man jo nesten slå til?

Min første sumpplante var altså en Lythrum virgatum Dropmore Purple – eller kattehale. Den ble gravd ned i Øvrebekken hvor den vil bli ordentlig våt på beina. Jeg rykket opp så mye siv som jeg klarte og tilsatte litt jord og gjødsel for å gi kattehalen forrang, la papp på toppen og dekket med leire fra Leirehaugen. Et par uker senere fikk kattehalen selskap av en Trollius asiaticus (ballblom, men av den oransje typen, står til venstre). Jeg er ikke sikker på hvor mye vann ballblom tåler, men siden den vokser ved bekker in natura så må man nesten gå utfra at de tåler litt flom. Den som intet våger, intet vinner!
8. aug: Trolliusen vokste ikke så mye, men kattehalen stortrives så det ut som.
8. august: Et annet “intet våger, intet vinner” prosjekt: Hosta ved bekk som oversvømmes minst én gang i året.
6. juli: Kilmar fikk også en nabo – hvit bekkeblom. Og et nytt lag med papp og leire. Jeg må slutte å legge papp og leire her, Kilmar kommer til å bli kvalt til slutt. Men her er det forferdelig mye med virkelig gjenstridig ugress, og siden det vokser i leire, nærmest umulig å luke opp. (Å luke bekkebedene er desidert den verste jobben jeg gjør).
8. okt: Ellers er det ofte hendig med bekk. Man kan f.eks. vaske tursko i den.

Redningsaksjon: Steinen i dammen

Vi hadde i noen uker (måneder, faktisk – tiden flyr) gått og sett litt bekymret på en veldig stor stein ved dammen som hadde begynt å bli ganske sigen. Dvs. steinen var sikkert i fin form, det var underlaget, dvs. plenen, som sank mer og mer sammen, og dermed forflyttet steinen seg også. Vi var selvsagt engstelig for at den skulle havne nede i dammen. Vi hadde aldri fått den opp igjen.

Sent oktober fikk vi hjelp av Erics familie til å fikse dette. Da vi (dvs. “de” – jeg dokumenterte og laget vafler) fikk løftet opp den digre steinen, viste det seg at det var et hulrom under den – jorda var aldeles vasket bort.

21. oktober: Flinke mannfolk fikser store steinen som holder på å sige ned i dammen.
Her ble lagt masse stein som drenering før steinen ble løftet på plass igjen.
16. sept kl. 19.49. Nå går det veldig fort mot mørkere tider. Sukk.
Advertisements