Det er stort sett hyttehagen vi er opptatt av, men det fulgte altså med en hytte og et anneks når vi kjøpte stedet. Hytta var allerede veldig komfortabel så vi har ikke trengt å gjøre noe særlig, med unntak av alminnelig vedlikehold. Ikke er vi særlig opptatt av interiør og slikt heller. Så lenge ting fungerer og vi har plass til det vi ønsker å ha plass til, er vi fornøyd.
Vi er svært treige på alt som skal gjøres innendørs. Det står på gjørelisten nesten hver uke, men blir alltid utsatt fordi vi prioriterer ting utendørs. Slik gikk det to uker fra jeg kjøpte mørtel til jeg fikk reparert pussen på søylene, og derfra tok det en måned før vi fikk slemmet dem. Det var bra vi gikk bort fra ideen om full oppussing med kvistsperre og det hele. Da hadde det tatt et par år før vi hadde fått rommet ferdig. Rommet er nylaget så veggene ser friske ut og lukter godt. Vi maler heller om en ti-års tid.
Vi hadde diskutert en del frem og tilbake angående hva slag seng vi skulle ha der nede. Det er et lite rom og lavt under taket. Vi var tom. innom et par møbelforretninger for å prøveligge senger. Vi endte med å kjøpe en familiekøye på salg. Den er muligens litt snau og man bør være smidig for å komme seg opp i overkøya, men det bør gå.
Bare tre uker etter vi hadde hentet senga, kjøpte jeg madrasser – hei, hvor det går unna!
Vi overtok et vaskeskap fra en tante som har tilhørt mine besteforeldre på morssiden. Det passet perfekt inn ved siden av sengen. Jeg kjøpte også en smal hylle på Ikea som passet i nisjen mellom den ene søylen og veggen. Vi fikk også handlet det som trengs for å lage myggnetting på vinduet, i tillegg til gardinstenger og noen kroker og slikt, men det fikk vi aldri rotet oss til å montere. Vel, så har vi noe å gjøre neste år også.
I slutten av juni “malte” jeg baderomsvinduene med kulturmelk. Noen sier dette ikke funker så bra på baderomsvinduer, ettersom dampen kan få det til å renne, men det har så langt fungert greit hos oss. Vi fikk også renset sofaen som vi overtok da vi kjøpte hytta. Det har stått på gjørelisten siden overtakelsen, så det er for oss en stor ting.
Vi fikk også kjøpt og satt opp et solseil. Solseilet vi kjøpte er tynt (og billig), men gjør det helt klart mer levelig på kveldssolterrassen når sola står på for fullt. Medio-august hadde vi en kveld med kraftig regn som sto rett på fra vest, så da fikk vi testet seilet som regnbeskytter, og det dugde til det også.
Vi oppdaget ikke et nytt, ubrukt rom i kjelleren. Sammen med hytta overtok vi en stor stabel med ved – faktisk tre stabler med ved, den ene bak den andre – som lå stablet under hytta. Nå hadde vi klart å brenne unna en del og jeg hadde håpet at det kanskje var et rom bak denne stabelen, som vi kunne bruke til en bod, kanskje tom. et planterom i fremtiden. Så jeg fjernet en del av den gjenværende veden og klatret opp for å kikke, men der var det en stor knaus og svært lite plass til noe som helst. Det var litt skuffende.
En annen ting som har stått på listen siden i fjor, var å rake i krypkjelleren. Der lå det en del ved og avkapp fra plank og annet rusk og i august fikk vi omsider fjernet dette. Jeg stablet det som var brukbart som ved, men vi endte opp med to søppelsekker med plank og annet som må på fyllingen en gang.
Jeg fikk også feid og ryddet ordentlig i «garasjen» (den delen under hytta hvor vi har full takhøyde – det er ingen garasje). Mens jeg holdt på ropte naboen på meg: – Marianne, det er en slange i hagen min, jeg står og ser på en stor slange! Og det var en riktig stor og feit hoggorm, den største jeg har sett. Og dorsk. Den reagerte ikke på kasting av stein eller at jeg trampet mot den. Til slutt smøg den seg ut av hagen mot skrenten – men jeg holdt ytterdørene lukket i et par dager. I tillegg til rådyr, vånd, padder og mus (om vinteren), har vi også hoggorm. Og svart bladlus på ringblomstene og griffelråte på tomatene. Hmpf og dobbel-hmpf.
Det hadde forresten stått en bokhylle i garasjen hele denne tida. Jeg trodde den manglet hylleplater, men det var flere hylleplater der, de bare lå på bunnen av bokhylla. Den bar jeg opp og fikk vasket den så fikk vi bokhylla på stua. Fint!
Eric hadde også en økt med å fikse hull i veien, og seint i september fikset han trappa til annekset (midtre trinn var gåent). Vi må egentlig skifte ut hele den trappa, men Marianne har planer for et litt større anlegg borte ved annekset….
Tidlig i juni kjøpte jeg en klematis President. Denne hadde utviklet snurrerot – første gang jeg løsnet røtter og tom. klippet litt av de lengste – jeg følte meg som en proff! Jeg hadde egentlig tenkt å sette denne nederst ved Morgensolterrassen, men i siste liten ombestemte jeg meg og mente vi burde ha noen blomster å se på på kveldssolterrassen også. Dermed havnet både President og erteblomster her.
Siden Eric hadde forstuet ankelen, var jeg innom Ikea og kjøpte et hengekøyestativ. Jeg tenkte det ville være hyggelig ettersom han var så lite mobil, men det var stort sett jeg som brukte det. Stativet er for øvrig altfor kort til virkelig dugelige hengekøyer (altså hengekøyer fra Brasil og slike steder. Hvorfor i all verden lager man for korte hengekøyestativer?). Men vi hadde fått en fin hengekøye av søsteren til Eric og til den passet stativet utmerket.
I midten av juli hadde vi «joint mission»: Eric var på PP-ekspedisjon og jeg skulle plukke brennenesler. PP er altså prikkperikum eller johannesurt. Vi hadde bare fått tak i 60% sprit – de selger visst ikke 40% lenger – så den første halvflasken ble ganske heftig. Den siste halvflasken spedde Eric ut med destillert vann (som kostet nesten like mye som spriten) til 37%. Som teoretisk økonom og hobbymatematiker var han stolt over at han kunne regne ut akkurat hvor mye destillert vann han trengte. Senere tilsatte han også sirup i den sterkeste, så vi hadde to ulike utgaver å servere til årets pinnekjøttmiddag det året.
Vi bestilte noen frø man kan så på høsten og jeg hadde også høstet noen frø fra egne planter. I løpet av september sådde jeg rundt 25-30 potter og gravde disse delvis ned i ulike bed. Så får vi se hva som kommer opp. Antakelig vassarve.
Eric hadde to turer til Vedutten i desember og tok bilder av hytta i snødekte omgivelser. Marianne satt i Oslo med hagedatabasen sin og oppdaget at det var surr i hageputene. Det betyr at jeg har flyttet alle aubrietas uten å notere i databasen hvilken variant som nå var plantet hvor. Sildrene var det også noe ugreie med. Meget slomsete. Jeg tror faktisk det er dasking med tistler for slikt. Det hjelper å føre hagedagbok og å ta bilder med høy oppløsning så man kan zoome og jeg fikk oversikt til slutt. For meg er dette vittig i og med at jeg ikke trodde jeg var en person som brydde seg om hvorvidt “Blue Beauty Double” sto her eller der før jeg kjøpte Vedutten. Det er superviktig!
Vedutten 