Sørpletten. Fra “Skammens Bed” til full utgraving (2017)

Jeg begynte å jobbe på Sørpletten i den svikefullt kalde påsken. Men så ble jeg opptatt av andre ting og det ble ikke gjort noe mer før mot slutten av juli, og da skulle jeg egentlig bare grave litt på stripa mot terrassen, men jeg stoppet selvsagt ikke der. Dette blir nok et langt innlegg…

I påsken lagde vi et bed for sommerblomster helt øverst mot vest. Dvs. jeg hadde tenkt vi skulle plante sommerblomster. Det var lite jordsmonn der, men jeg spavendte det som var, brukte flat stein for å lage et litt opphøyet bed, la på aviser for å holde ugress unna og la på kjøpejord. Så sådde jeg noen frø, men det viste seg å være altfor tidlig. Vi hadde minusgrader flere dager på rad og 17. april våknet vi til snø. Dette bedet ble altså ingen suksess, i den grad at jeg ga det navnet ”Skammens bed”. I tillegg til sein og lite spiring, var det for lite jordsmonn oppå avisene så de spirene som var tørket lett ut og vi var ikke her jevnlig for å vanne før i juni. Noen merkelig biller drev og kopulerte heftig i akkurat dette bedet utover sommeren – ingen andre steder. Jeg fant aldri ut hva slags biller det var. Jeg stakk ned en del hvitløksbåter og billene forsvant en dag eller to, men så kom de tilbake igjen og fortsatte sin uhumske aktivitet. Vi fikk også svart bladlus på ringblomstene her og i dette hele tatt – dette bedet var ikke sunt!

23. april: Vi har laget et bed for sommerblomster og jeg har strødd et tynt lag med sand for å markere hvor jeg har sådd frø. Dette ble altså Skammens Bed.
I slutten av april, da vi kjøpte 15 steinbedsstauder og plantet disse så langt oppe i skråningen av vi knapt kunne se dem (snakk om blikkfang!), kjøpte vi også med oss en potte med perleblomst ettersom Eric er glad i disse. De satt vi ned i Skammens Bed.

Høsten før hadde jeg satt ned noen løker på plenen her, mest pinseliljer, men nå spratt det opp blader i en mengde som ikke sto i noe forhold til antall løker jeg hadde satt ned. Det må ha stått løker her fra før av. Vi fikk ikke så mange blomster på disse pinseliljene – to av dem viste seg for øvrig å være en scilla og en snøklokke. Jeg gravde senere opp en del løk og lot dem visne ned i en kasse med jord som jeg satt under Morgensolterrassen, slik at Eric kunne få klipt plenen. Men da jeg på høsten gravde opp hele området fant jeg ennå tre potter med blomsterløk og jeg forstår virkelig ikke hvor alt kommer fra. Har alt dette bare formert seg nedi der?

13. mai. Endelig blomstrer min forsythia – såvidt, og to uker etter alle andre. Er det fordi den er relativt nyplantet? (Den ble plantet sent i 2016). Bak, en armé av det jeg tror må være pinseliljeblader hvilket er et mysterium fordi jeg satt da bare ned kanskje 12 løker?
18. juni. En av mine øyenstener denne våren. Blomstrende timian. Denne skulle deles i mange små biter og bli bunndekker, men i løpet av sommeren fikk vi flere kryptimian av mamma og utpå høsten, da jeg gravde opp og flyttet denne, ble den satt ned i ett stykke fordi jeg synes den var så fin.

Plenen på Sørpletten ble mindre og mindre plen, og mer og mer ugress – spesielt rotugress og spesielt mellom tråkkhellene. Jeg hadde en idé om å luke opp alt mellom hellene og plante igjen med timian eller lignende, men det sto langt nede på prioriteringslisten. En morgen satt jeg nå der på øverste tråkkhellen i en pause og begynte å røske litt uplanlagt i noe ugress og før jeg visste ordet av det hadde jeg tatt de fleste hellene. Jeg la på aviser og papp så langt det rakk (vi gikk tom for aviser hele tiden denne sommeren) og trillet på jord fra Surjordsbedet.

12. juni 2017: Mens vi ennå har en slags plen på Sørpletten. En liten (avblomstret) Forsythia kan skimtes på midten, Skammens Bed synes nesten ikke men ligger helt oppe ved gjerdet, mot Tyrifjorden.

Det var egentlig det jeg hadde tenkt å gjøre med Sørpletten i år. Men så følte jeg et behov for å grave ut stripa mot terrassen,,,,

31. juli: Graver ut nord for hellene, finner at to søyler står direkte nedgravd i jord, hvilket umulig kan være bra. Nå er de tildekket med stein. I tillegg finner jeg minst to plantehull, hurra! Her kan vi ha klatreplanter opp mot terrassen!
7 aug: Jeg gravde ut Sørpletten i flere omganger fordi jeg hadde egentlig ikke tenkt å grave ut alt. Jeg skulle først bare fikse mellom hellene, så bare fikse “stripa” mot terrassen, så bare….

…. Så bare grave ut den øverste delen av bedet – slik at jeg kunne lage noe bedre enn “Skammens bed” neste år. Dessuten trengte jeg et nytt sted å sette Weigela. Den forsvant helt under sommerfuglbuskene i Staudebedet. Jeg begynte med å grave opp de få plantene som sto her – dvs. ikke gullbusken. Planter ser veldig store ut når de kommer opp i en trillebår.

27. august: Liten grønlandsmure som plutselig ser stor ut når man graver den opp. Denne ble delt i fire, to deler havnet i Velkomstbedet/Latmannsbedet.

Når jeg først var i gang så gravde jeg like gjerne ut hele stripa en gang til. (Jeg har lært at det kan lønne seg med flere utgravinger, man kommer dypere og får løs flere stein – dessuten hadde jeg nå flyttet de få plantene som sto her). Jeg fjernet ikke steinene nærmest tråkkhellene fordi jeg vil ikke at disse skal synke eller skli ut. Men denne gang fjernet jeg flere steiner nærmere terrassen.

27. aug. Jeg graver likeså gjerne ut hele “stripa” en gang til. Dagen før har jeg hentet stein og laget en mini-mur for å hindre at jord havner under terrassen. Store steiner nær tråkkhellene får bli liggende.

I slutten av august gravde jeg opp Weigela fra sin nå skyggefulle plassering under forvokst sommerfuglbusk. Den hadde mistet en del av det rosa på bladene sine, men så ellers pigg og frisk ut med flott rotklump. Den ble satt ned på “stripa” og jeg gravde ned en bit kant-på-rull foran – som våndsperre – jeg vet ikke om det vil virke. Her satt jeg også ned en bit Grønlandsmure, håpet er at den skal spre seg langs “minimuren” nedover bedet.

Den blå vårfloksen (Emerald Blue) ble flyttet ned fra Velkomstbedet og delt i fire. Den hadde kommet med flere knopper og noen blomster, noe som var litt ubetenksomt av den nå når den skulle flyttes og deles. Jeg klippet dem av så floksen kunne konsentrere seg om å etablere røtter, selv om det føltes feil å klippe den første gang den blomstret. Eric hadde rasket med seg en annen flokse sammen med timianen vi fikk av mamma. Den hadde jeg tenkt å sette oppe ved stubben, det burde da ikke ta mer enn 10-15 minutter! Men da jeg gravde ut et hull der lignet “jorda” mer på settesand, så jeg måtte skrape ut flere potter og erstatte med jord før jeg plantet den – og slik går no’ dagan.

30. august: Weigela Monet, et par flokser og mure er på plass. Dessuten er en klematis satt til overvintring (med potte, stativ og alt). Senere satt vi også ned en klematis til samt en kaprifol til overvintring her. Noen små tuster med timian står her og der mellom tråkkhellene. Planen er at de skal vokse veldig fort og dekke og hindre ugress mellom hellene. Et par dager senere satt jeg også ned en Saxifra Gaiety og en aubrieta (Blue Beauty Double) –  reddet fra (det opprinnelige, fatale) Fjellbed #1 – helt øverst ved terrassen, bak stubben.

Høsten er da ennå ung – grave litt til?

Da jeg var ferdig med stripa, så skulle jeg bare grave ut den øvre delen av Sørpletten, dvs. fra gullbusken og opp. Jeg begynte med å fjerne steinene som kantet Skammens Bed. Dette fungerte omtrent som å ta ut bøker fra bokhyllen for å pakke dem i esker – det er mye mer, og tar mye mer plass, enn man tror før man flytter på dem.

Det er forøvrig ganske greit å grave ut på Sørpletten sammenlignet med f.eks. Surjordsbedet/Leirehaugen. Her ligger et lag jord på toppen, antakelig tilkjørt, men så er det blåleire – og da mener jeg blåleire. Fordi dette hadde vært en relativt regnfylt sommer var ikke leiren urimelig vanskelig å ha med å gjøre. Den jorda vi hadde kjøpt virket svært sandholdig, så jeg blandet ut med denne samt tilførte noe hestemøkk, men måtte også bruke de leireklumpene og gresstustene jeg hadde gravd ut – vi må bruke den jorda vi har. Her er mindre stein enn f.eks. i Staudebedet, allikevel blir det mindre volum når steinene fjernes, så bedet trenger mer jord for å komme i flukt med tråkkhellene.

29. aug: “Skammens Bed” flyter på toppen av et lag aviser øverst i bedet. Her er berg som skråner bratt østover så bedet blir fort dypere. Her fant jeg en rot, antakelig fra et lite furutre. Men Eric med spettet – unnskyld, Rotfjerningsansvarlig – hadde begynt på dagjobben sin, så han var ikke her og fikk den fjernet. Jeg markerte den med en pinne, så kanskje neste år.
30 aug. Øvre del av Sørpletten. Jeg har fått på plass kant-på-rull, kastet tilbake jorda, inkludert gresstuster lagt oppned (meitemark elsker nedgrave gresstuster) lagt et lag med aviser og papp (her er mye rotugress) og dekket det hele med kjøpejord – men det er på langt nær nok. Planen er at kant-på-rull skal helt dekkes med jord, i hvert fall mot tråkkhellene.

Men jeg var visst ikke ferdig for i år…

Jeg var så godt i gang, så da kunne jeg like gjerne grave ut resten. Jeg begynte med å stusse tujahekken mot naboen. Den var blitt gul inni og jeg burde ha klippet den tidligere. Nedenfor gullbusken var det en del røtter, noen av disse tilhører antakelig tujahekken, selv om tuja visstnok skal ha pælerot og ikke noe særlig utgående røtter? Muligens har ikke tujaen jorddybde nok til å slå pælerot her, fordi berget strekker seg sørover. Eller så har den begge deler. Jeg gravde opp noen røtter og gravde dem ned igjen langsgående med hekken.

Her gikk det også greit å grave, relativt lite stein, men fortsatt mye blåleire. Jeg fikk lagt ned noen aviser og stein langs tujahekken (brukte stort sett stein jeg fant i bedet) og brukte ellers kant-på-rull hele veien ned til broen over dammen. Leiren ble blandet med siste rest av sandholdig kjøpejord og ellers hakket jeg opp gresstuster så godt jeg kunne. Jeg gravde også ned to bokashibøtter her mens jeg var i gang. Langs dammen gravde jeg kun en liten renne og la på stein slik at jeg kan bygge opp med litt mer jord. Jeg ønsket ikke å forstyrre de store steinene ved dammen!

26. sept. Ferdig utgravd (dvs. ikke mellom de nederste hellene ettersom vi ikke har mer timian). Påminnelse til meg selv – har ikke gravd dypt under gullbusken og heller ikke under hosta og myske som står nederst til venstre. Hostaen hadde jeg håpet å få nærmere dammen, slik at den nærmest kunne henge over kanten når den ble stor, men der var det en stor stein så den ble satt så langt frem som jeg klarte. Men her trengs mer jord – mye mer jord. Og så er jeg tom for aviser igjen.
30. sept: Siste bildet: Jeg har fått tak i flere aviser, men har ikke nok jord til å dekke dem så de holdes stort sett på plass med stein. Bedet ser derfor veldig rotete ut og ble seende slik ut til snøen kom og dekket rotet. Aviser er et nødvendig onde hos oss for å holde rotugress under kontroll. Da gjenstår det å finne ut hva jeg skal plante her. Det er ikke så lett å planlegge høyder i dette bedet. Det jeg tenker på som “bakerst” er mot fjorden og der er det lite jorddybde pluss at høye planter der vil skygge for ettermiddags- og kveldssola. Mellom tråkkhellene blir det selvsagt bare lavt og krypende (som tåler noe tråkk). Langs stripa mot terrassen blir det klatreplanter, der er det også en del sol.
En pen liten søyleeiner – broren til den Eric plantet i skråningen – unnskyld, Fjellhagen – har blitt plantet nederst til høyre. I fremtiden kan vi kanskje ha lys på denne om vinteren?
Advertisements

Sørpletten (2016)

På Sørpletten skjedde det så lite i 2016 at det antakelig ikke fortjener en egen post, men for sammenligningens skyld – fordi det vil jo skje ting etterhvert – så får det en egen post allikevel.

19. juli 2016: Sterkt zoomet fra skråningen. Sørpletten er området sør for (til venstre for) morgensolterrassen.

Sørpletten, som vi også kaller Morgensolplassen, får ikke så mye sol som man skulle tro ut fra navnet, pga. tujahekken og bjørketrær hos naboen. Vi har mer enn nok sol andre steder på tomta, så det er ikke et problem (vi trenger mer skygge – ikke mer sol), men for deler av bedet må vi finne planter som trives uten sol. Stripen nærmest terrassen får mye sol. Triangelet foran terrassen får bare morgensol. Nærmest tujahekken, og spesielt mot midten av bedet, er det knapt noe sol.

Onsdag 24. august skulle jeg til Oslo, men måtte få satt ned de siste plantene fra et kjøperaptus 18. august. Jeg følte det hadde tatt altfor lang tid å få ting i jorda og hadde dårlig samvittighet. Jeg trodde det skulle være vanskelig å få satt ned ting på Sørpletten, det var så tungt å grave overalt ellers, men her gikk gravingen forbausende fort. Det var lite stein, og jeg hadde mye mer jorddybde enn jeg trodde. Her blir det nok plassert noen røvere av noen blomstrende klatrere etterhvert. (Grønlandsmure og en timian)

En gang i månedsskiftet august/september fikk jeg med meg en gullbusk (Forsythia) fra min mor, og både den og potta var så skakke at jeg mistenker den har blitt overkjørt av en bil. Den ble også hastig satt ned omtrent midt på Sørpletten. Øverst oppe/nærmest fjorden, satt jeg også ned en del blomsterløk, mest pinse-, men også noen påskeliljer. Vi fikk ikke så mange blomster av disse året etter, men de satte en uhyggelig mengde med sideløk. Enten det, eller så sto det blomsterløk her fra før av.