Vi har en stor haug på tomta vår, som strekker seg fra plenen i Lavlandet og opp mot den berg- og steinfylte skråningen vi har ambisjoner om å forvandle til en fjellhage. Vi vet ikke hvor denne haugen kommer fra. Noe er selvsagt dannet av naturlig erosjon ettersom den tross alt ligger i bunnen av en bratt skråning. Men den er for stor og for kompakt i formen til å være dannet naturlig. Vi tipper dette har fungert som et deponi for masser fra andre steder på tomta opp i gjennom årene. Her kan jeg finne stabler med stein som ikke ser ut som om de har stablet seg selv. Kanskje fra man utvidet hytta? Mye av jorda her er svært leirholdig og uhyre tung. Mulig dette er fra man gravde ut dammen? Jeg har brukt leire herfra til bekkebedene, fordi den limer seg i vann og blir ikke vasket bort i flom. Innimellom finner jeg lag med sand, elvestein (helt klart ikke opprinnelig fra vår tomt, vi holder oss mest med skifer), plank, rent skrot slik som flasker, hermetikkbokser og ødelagt redskap samt jernskrammel og bygningsmateriale. Det verste er når jeg finner glasskår. Det tar så mye tid å plukke opp og fjerne dette.

13. juni 2017: Leirehaugen strekker seg som en ås fra plenen (Lavlandet) opp mot Fjellhagen. Det er betydelig brattere enn det ser ut på bildet. Her er det stedvis så bratt at det er vanskelig å stå rett opp og ned. Den fremtidige Mayaruinen er gravd ut fra punktet nærmest fotografen og skrått mot venstre.
6. juli 2021: Bedet som såvidt kan skimtes til venstre i bildet ble gravd ut i 2020. Det gikk relativt fort i og med at jeg kunne grave ut bedet i loddrette striper og dermed kaste jorda fra en ny stripe ned i den forrige stripa. Det lå en del stein der – selvsagt – noen var også veldig store, men ikke berg. Utgravingen av dette nye bedet fra Leirehaugen ble påbegynt i mars, mens telen fortsatt lå på store deler av tomta. Det ble fort klart at her lå det berg nærmest oppe i dagen og at denne utgravingen derfor krevde en helt annen tilnærming enn den forrige. Dermed begynte jeg å tenkte på dette som en ruin som måtte avdekkes.

Det første jeg måtte gjøre, var selvsagt å flytte på den haugen med stein som hadde dannet seg fra fjorårets utgraving. Jeg har flyttet rundt på en del steinrøyser etter at vi kjøpte denne hytta i 2016, og de akkumulerer seg – nå ligger det en ny og større røys til høyre i bildet over. Jeg er derfor stadig på jakt etter måter å gjemme bort skrotstein på. Dernest måtte jeg finne fram en presenning jeg kunne kaste nyutgravd jord på, fordi nå måtte det meste av jorda fjernes for å kunne definere bedet, altså bestemme hvor mye av berget som burde ligge i dagen og hvor mye som igjen burde dekkes med jord. Jeg kaller det å avdekke anatomien til bedet, for å se mulighetene. Jeg flytter gjerne på en stor stein, men vi trenger ikke å sprenge berg. Er det berg – eller stein av en slik størrelse at den ikke kan flyttes på – får vi heller planlegge bedet rundt dette. Det å kaste den oppgravde jorda på en presenning, betyr selvsagt at all jorda må flyttes på to ganger, men jeg har flyttet på jord flere ganger enn det.

8. juli 2021: Jeg har gått noen runder på dette med meg selv, men har kommet til at jeg skal prøve å renske berget midt i bildet for å lage en trappesti opp til Surjordsbedet ovenfor, dernest utnytte bergformasjonene til å lage tre etasjebed til høyre. Jeg har begynt å lage en mur for det nederste bedet slik at jeg kan kaste jord hit – i stedet for på en presenning – for å slippe å flytte jord flere ganger.
25. juli 2021: Så da endte vi her. Trappestien i midten er dessverre ikke en spesielt god trapp, men den duger. Det er litt skummelt å gå nedover når det har regnet og er glatt, men man kan jo alltids ta turen gjennom Surjordsbedet ovenfor i stedet, der ligger det en sti av tråkkheller. Øverst og nederst i trappestien ligger det platåer dekket med skrotstein. Jeg ble kvitt en god del bøtter med stein på den måten, og ettersom den sprø skiferen vi har på tomta jevnlig brytes ned, kan jeg tilføre et par nye bøtter med stein årlig. Finfint! Teppene til høyre ligger der for å hindre ugressinvasjon fra Leirehaugen.

I stedet for sammenhengende beplantning, ble det altså tre mindre bed, til høyre, hvorav det i midten nærmest bare er en stripe. Å bygge muren til venstre, langs Surjordsbedet, var ikke lett. Det er temmelig bratt og resultatet ble ikke spesielt pent, men jeg klarer sikkert å få dekket det til med planter etterhvert. Helt øverst i trappen hviler deler av muren til det tidligere utgravde Surjordsbedet på leire, grå på bildet. Det ville blitt altfor mye jobb å fjerne denne, men jeg vet ikke helt hva jeg kan plante i denne loddrette leiren for å holde unna ugress.

Det å la deler av berget ligge i dagen er på ingen måte en enkel løsning. Det innebar at jeg måtte bygge flere murer – som jevnlig må vedlikeholdes – og jeg vil aldri klare å få trappen i midten helt fri for jord og ugress. Det øverste bedet er relativt grunt, det i midten er som nevnt bare en smal stripe, mens jeg i det nederste bedet kan plante det meste som ikke blomstrer altfor seint på året (da skygger hytta for ettermiddags- og kveldssola). Det hadde selvsagt vært lettere å bare dekke til alt med jord igjen, men det var noe med tripp-trapp formen på det avdekkede berget som tiltalte meg, så nå prøver vi på dette.

28. juli 2021 Mayaruinen sett ovenfra, dvs. bedene nærmest fotografen tilhører Surjordsbedet.
26. sept 2021: “Du graver, og graver, men hva skal du plante der da?” Jeg synes jeg hører mamma. Det blir en oppgave for 2022-sesongen. Enn så lenge huser øverste bedet en Spirea Thunbergii som egentlig er litt for sart for vår herdighetssone – her står den i det minste lunt og med god drenering. Vi ble advart på Vegge om at den kanskje ikke ville bære blomster, men jeg kjøpte den uansett fordi jeg likte bladverket. Kanskje ikke en særlig Maya-aktig plante dette, men hvis den trives her, blir den stående. Ellers tre små og ganske skrantne hostaer kjøpt for en billig penge på senhøsten, men de står kun til overvintring. Dessuten tok jeg en rekke stiklinger i løpet av sommeren som ikke hadde vokst seg særlig store ennå, så jeg tok ikke sjansen på å plante dem ut, men gravde ned pottene i stedet. Vi får se hva som klarer seg.
26. sept 2021: Ditto med det nederste bedet: Her står også en sart plante jeg ikke helt vet hvor jeg skal plassere, en Peppermyntebusk (Prostanthera cuneata).Den har overlevd hos oss en vinter, i et annet bed, men den var ikke super-happy og viste det ved å presentere flere døde greiner. Den blomstret ikke i år. Denne har jeg håp om å finne en plass til i Fjellhagen på sikt. Ellers – stiklinger til overvintring. Bedet i midten er veldig smalt og enn så lenge står det her småplanter av rosa hengebrudeslør samt krypesåpeurt sådd fra frø til overvintring.
10. okt 21. Året før fikset vi en grussti mellom Staudebedet og Surjordsbedet. I 2021 utvidet jeg denne til å løpe langs Surjordsbedet og ned til plenen langs Mayaruinen. Det var fint å ha en gressti opp mellom bedene til annekset, mer hytteaktig. Men det vokste uhyggelig mengder med høyt ugress her, som spredte seg inn i bedene og i tillegg fikk alt til å se rotete ut. Jeg har skavet av gress (og lagt i blå sekker for gjenbruk; vi blir visst aldri kvitt blå sekker med jord samt steinrøyser, begge deler synes på alle bilder). Dette ble også en anledning til å bli kvitt skrotstein, for å erstatte volumet som forsvant med gress og røtter. Jeg la på et godt dekke av slike og det så etterhvert ganske fint og rustikt ut, men ville aldri ha holdt seg slik, disse steinene ville bare ha sunket ned i leiren. De ble altså lagt som fyllmasse, dernest la vi duk, og så grus på toppen.
17. okt 2021: Rekken med betongstein på midten ble lagt året før for å holde grusen på plass i det vi la øvre del av stien. Tanken var å fjerne den. Det er imidlertid såpass bratt her at det tryggeste er å la den bli liggende. På nedsiden av stien blir det et mindre bed for krypende planter, enn så lenge dekket til med duk og aviser.
17. okt 2021: Sfinksen, gravd ut fra Surjordsbedet i 2020, får en prominent plassering nederst i denne stien. Enn så lenge er alt rundt Sfinksen tildekket av duk. Jeg har ikke bestemt meg for om jeg skal plante noe her eller bare dekke til med stein. Eric vil selvsagt ha kryptimian, det er hans forslag for det meste som skal dekkes til.

Med Mayaruinen har jeg nå gravd ut kanskje 25% av Leirehaugen, kun ved hjelp av spade, spett og litt Eric, selvsagt. Det betyr vel at jeg har laget bed av hele haugen i 2036 omtrent. Det føles selvsagt som uendelig lenge til, men hvis det er tiden det tar, så får det være slik. Vi vet ikke hva som skjuler seg under resten av Leirehaugen og hvordan denne delen av hagen kommer til å se ut til slutt. Muligens ligger det berg oppe i dagen hele veien bort til Kjøkkenhagen, hvilket innbyr til terrasserte bed. Eller kanskje resten av haugen består av silt og leire, hvilket betyr sammenhengende, dog skrånende bed. Vi får se.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s